Bare chillern

Jeg bruker engelsk hver eneste dag. Enten om jeg bare svarer "yes" på et spørsmål, eller om jeg siterer fra en film på engelsk. Jeg og vennene mine snakker mye om det å har kommet frem til at det er mye som høres bedre ut på engelsk. Dessuten er det jo litt gøy å kunne bruke et språk som du vet at du mestrer. De ordene jeg bruker aller mest må vel være "chillern" et kommer jo fra engelsk å brukes om å slappe av. Jeg personlig bruker det ordet til nesten alt! Alt kan være chil :) Lost betyr jo ganske enkelt å være forvillet, litt forvirret. Det er vel egentlig bare i de sammenhengende jeg bruker det ordet. Det som er greia med engelsk det er at det er et fremmedord, noe som gjør at vi ungdommer føler at vi kan definere ordet litt som vi vil. Ordet "smooth" tror jeg at jeg kunne brukt i hvilken som helst sammenheng og alle ungdommer i nærheten ville skjønt akkurat hva jeg mente og hva ordet betydde i den spesifikke sammenhengen. De engelske ordene vi tar inn i språket og slangen vår "fornorsker" vi. F. eks; smooth = smuud.

Som de fleste ungdommer snakker jeg to forskjellige typer norsk. Det er; vennenorsk og hjemmenorsk. Problemet er at etter hvert så kan jeg ta meg selv i å glemme det norske ordet for noe. Jeg merker selv at jeg ikke på langt nær utvikler ordforrådet mitt like mye når jeg er ute med venner som når jeg er hjemme. Også de fleste banneord som jeg bruker er engelske og jeg kan ta meg selv i å bruke ord som ikke passer inn i en sammenheng fordi jeg glemmer hva ordet betyr. Men det er ikke bare ungdommer som bruker engelske uttrykk. Jeg har jo selv fulgt med og sett på paradise hotel, hvor setninger som; "hun kissa han" og "de sto å maka out borti der" er mye brukt.

Bildet er hentet fra: Flickr

Vi snakkes på chatten!

Hvem som velger å ha facebook, twitter, msn osv, tror jeg kommer an på hva slags forhold og avstand hver enkelt vil ha til de sosiale møteplassene på nett.

Jeg tror ikke jeg kan huske sist gang jeg ikke sjekket facebook i løpet av en dag, eller en dag jeg var så opptatt at jeg bestemte meg for å sjekke hotmailen i morgen istedenfor. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å glemme hvordan det en gang var mulig å holde seg oppdatert på hva som skjer rundt deg, holde styr på papirer, busstider og avtaler om det ikke hadde vært for internett og de fantastiske hjelpemidlene som følger med.


Jeg fikk facebook i 8. klasse, men begynte ikke å bruke det aktivt før i slutten av 9. klasse. Da var det et must. Alt fra prosjektoppgaver på skolen til bursdagsinvitasjoner, ble sendt via facebook. Alle hadde mobiltelefoner også, men ingen penger, så det endte med at sms gikk over til chat og msn (selv om msn er gammelt nytt). Nå er jeg helt fanget i all teknologien at jeg finner ikke veien ut. Jeg har forresten byttet ut msn med skype nå. Det er mye mer hipt med skype, for der kan man snakke med hverandre direkte, akkurat som på telefon, i tillegg til at man kan se hverandre over webcam. Jeg bare følger trenden så godt jeg kan.


Jeg har aldri vært en blogger, men jeg slapp ikke unna det heller, for dette er nå en del av skolen. Her kan man legge ut om ting en interesserer seg for, eller alt annet man vil at folk skal kunne lese om deg. Jeg sitter nå altså lovlig på skolen og blogger i timen!


Alle blir satt i båser, men du kan like fort bli tatt ut og satt i en ny bås. Har du ikke en facebook profil, er det helt klart noe i veien med deg. Og har du ikke nok venner på facebook så har du heller ikke gjort leksa di. Jeg opplever ofte å komme på skolen å se at folk sitter å ser igjennom bilder på noen sin profil, mens de fniser litt og kommer med en spydig kommentar eller to til bildet. Facebook blir altså ikke bare brukt til hyggeprat og bursdagsinvitasjoner. Twitter har jeg ikke så mye greie på, men jeg kjenner ikke mange som har twitter konto, så da så jeg ikke mye vits i det, men nå har jeg jo fått med meg via woman.no at det faktisk er mange kjendiser som har twitter, så kanskje jeg snart har en twitterprofil også!

Bildet er hentet fra: Flickr

Komedie for alle penga!

Jeg har lest boken "en kassadames betroelser". Boken er skrevet av Anna Sam, hun er fransk (noe som betyr at boken er oversatt fra fransk til norsk). Anna jobber som kassadame på et stort supermarked. Boka handler om livet som kassadame, hvilke kunder som handler på supermarkedet, hvordan de opptrer og hva som gjør at Anna har holdt ut med kundene sine i så mange år. Den setter også et lys over det å føle seg mindreverdig. Mange mennesker er dømmende og det får virkelig Anna oppleve når hun sitter bak kassa og tar imot kundene.

Det er en god del dialoger i boka, noe som gjør at skrivemåten blir litt ensformig og til tider litt kjedelig for øye, men det er allikevel god flyt i språket, men en muntlig tilnærming. Kjøpe boka på flyplassen for å ha noe å slå i hjel tida med. Jeg leste ut boka på 2-3 timer. Dette har delvis noe å gjøre med at den er ganske så lettlest, men aller mest med å gjøre at det er en morsom bok, hele boken er en stor komedie. Jeg slukte den ene siden etter den andre, helt til boka var lest ut. "En kassadames betroelser" vil jeg si egner seg best for ungdommer og unge voksne, samtidig så tror jeg at det er mange som kunne hatt godt av å lese denne boka, om det ikke er for å få seg en god latter, men bare for å sette en tankevekker. Jeg anbefaler boka, spesielt til de som har en lang og kjedelig tog/flytur hjem. En kassadames betroelser" ble kåret til en bestselger og det vil jeg si at den fortjente.

Anna Sam begynte å jobbe som kassadame for å tjene penger til studiene, nå som hun har gitt ut bok, er ikke dette nødvendig lenger! Anna har også opprettet en blogg som hun forteller om i slutten av boka.




Bildet er hentet fra: epp litteraturklubben